Fremgangen i tall: I dag morges, før jeg gikk på jobb, fikk jeg til 45 mottak. Det er helt uvanlig. I nesten hele går greide jeg mellom 9 og 12. Hadde én runde hvor jeg klarte 52(!), men det lot seg ikke gjenta. Etterpå var jeg tilbake til 9. Og det holdt jeg på med til jag klarte færre og færre.
eller læringstrapp, om man vil. Føler at jeg har hatt en ørliten fremgang. At jeg på sett og vis har beveget meg oppover i ferdighetstrappen. Fra trinn til trinn. Men: Nå har jeg kommet til et trinn som aldri tar slutt. Jeg må gå fremover på samme trinnet i det uendelige; intet nytt trinn i sikte. Og det milelange trinnet jeg er på, skrår faktisk også litt nedover. Jeg øver og øver og på slutten av økten greier jeg såvidt bare å kaste én ball littegranne opp i luften. Mann og sønn freser forbi meg i utvikling. Dette er jo på ingen måte noen konkurranse, sier jeg til meg selv.
I dag skjedde det; sønnen min har lånt sjongleringsballene mine innimellom for å prøve litt, og nå for en time siden kastet han en perfekt serie med 30 kontrollerte mottak. Selv greide jeg 12 i går kveld og var igrunnen strålende fornøyd med meg selv. Har hele tiden tenkt at grunnen til at sånne unge gutter lærer seg ting, er at de går inn på rommet sitt og blir der. Og øver og øver og kommer ikke ut før de har lært det de ville. Istedenfor å brette tøy eller noe sånt. Og at hvis jeg nå gjorde det samme, ville det gå nærmest av seg selv. Men jeg tok feil. Det er noe annet. Noe med raske celler og hjernesignaler og muskel. Må øve enda mer.
Her er et bilde av de gode, ordentlige ballene, som jeg skal bruke etterhvert. Foreløpig bruker jeg noen litt mindre, lettere, som føles enklere. Bildet er funnet på flickr og tatt av Mathias L.
Naboen min kom hjem fra Portugal og hadde møtt en tysker på stranden. Denne tyskeren hadde lært henne å sjonglere med tre baller i løpet av en uke. Jeg ble syk av misunnelse. Nabo lærte meg grunnkast med to baller og jeg øvde intenst i to dager. Så fant mannen min en fabelaktig instruksjonsfilm på nettet. Denne filmen er genial og jeg greier nå 5 kast med tre baller. (Noenganger 7, men som regel 4). Mannen min har, ergerlig nok, hatt tid til å øve mer enn meg, så han greide i går 17 kast med 3 baller. Men jeg skal ikke gi opp, jeg skal klare 20 kast i løpet av denne uken.
Ettersom jeg begynte å sjonglere for kort tid siden, er det ingen andre ting jeg heller vil skrive om. Jeg tenker på sjonglering hele tiden; hver gang jeg lukker øynene ser jeg baller. Det er veldig lenge siden jeg har hatt SÅ lyst til å lære noe, og tenkt at noe som er SÅ vanskelig er mulig for meg å lære.
